SKRÅBLIKK, uke 5-26
Et kritisk blikk på Norge, fra et pro-Ukrainsk perspektiv. Raljering og ironi må påregnes.
Dette intervjuet i Aftenposten med den norske forsvarsministeren, illustrerer godt hvordan mange europeiske land tenker om Russo-Ukrainakrigen. Det viser dessverre at mange - inkludert Norges regjering - ikke har forstått realitetene fullt ut. Våre beslutningstakere står fortsatt godt plantet i den gamle verdenen, som ikke finnes mer. Her noen utdrag hvor ministeren vurderer feil;
Feilvurdering 1:
“Han (forsvarsministeren, red.anm.) ser fortsatt amerikanerne som Europas allierte og sterkeste beskyttere.”
USA har nylig publisert en offentlig sikkerhetsstrategi (NSS) som definerer Europa som hovedmotstander. Ikke Russland, ikke Kina. USA er ikke vår allierte. Trump-regimet demonstrerer gjennom sin trussel om krig mot Danmark, at sikkerhetsstrategien er reell og at den ageres på. Et land som truer allierte med krig og lyver om begrunnelsen (det finnes ingen russisk eller kinesisk sikkerhetstrussel mot Grønland), er ikke en alliert.
Feilvurdering 2:
“– Tettere integrasjon, flere tosidige og multilaterale avtaler – alltid innenfor Nato-rammen. “
Det viktigste medlemslandet i NATO samarbeider med fienden, hvilket er godt dokumentert i WSJ sin artikkel “Make Money Not War”. Dette understøttes av de konkrete amerikanske handlingene det siste året, som har vært konsistent pro-Russiske. NATO er i praksis ødelagt. Norge må derfor raskt etablere et nytt sikkerhetspolitisk samarbeidet, utenfor NATO, uten USA.
Feilvurdering 3:
“– Økte forsvarsbevilgninger må skje innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Bare å pøse penger inn i norsk økonomi vil drive prisene opp og hindre rentekutt.”
Nettopp derfor, må økningen i forsvarsinvesteringer gjøres i samarbeid med Ukrainsk forsvarsindustri. Det øker norsk sikkerhet, er ikke inflasjonsdrivende, og gir norsk industri en uvurderlig kompetansetilgang. Dessuten har vi tjent 3000 milliarder på krigen. Med mindre vi tidobler støtten til Ukraina, må Norge finne seg i å leve med stempelet som krigsprofitør.
Feilvurdering 4:
“Forsvarsbudsjettet har økt fra 63 milliarder i 2021 til 180 milliarder i år, inkludert støtten til Ukraina.”
Dette er feil. Støtte til Ukraina kan ikke regnes som en del av forsvarsbudsjettet, når spørsmålet er om lokal norsk forsvarsevne har økt eller ikke. Trekker vi fra støtten til Ukraina på 85 milliarder, er dagens forsvarsbudsjett på 95 milliarder. Det er riktignok en økning fra 75 milliarder (2021-nivå, justert for prisvekst), men å øke fra bittelite til lite er fortsatt ikke noe å skryte av.
Norge har én brigade (ca. 5 000 soldater), med én brigade til under utvikling, samt en tredje brigade som skal være mobiliseringsbasert. De to siste skal være på plass i 2036. Tror forsvarsministeren vi har 10 år på oss, når mange europeiske etterretningstjenester snakker om at Russland planlegger å utvide krigen til NATO-land innen 2-4 år?
Feilvurdering 5:
“…hvis Ukraina taper, blir det enda dyrere for oss – gjennom migrasjon, destabilisering og økt polarisering.“
Her snakker man om å unngå tap, men fokuset skal være på hvordan man skal vinne krigen. En “fredsavtale” som innebærer at Russland belønnes for sin aggresjon er et tap i seg selv. Har folk helt glemt at minimumsbetingelsene for en rettferdig slutt på krigen innebærer at Russland returnerer til eget territorium, gir tilbake de titusenvis av kidnappede barna, og betaler krigsskadeerstatning?
Personlig er jeg ikke interessert i en våpenhvile langs dagens front, da det bare utsetter en større krig som kommer senere, som kanskje mine egne barn må kjempe i. Jeg vil ha en rettferdig slutt nå, i denne krigen. Det innebærer et russisk militært nederlag.